Finally my own!

Jeg har strikket votter. Mange. Jeg har strikket Vikingvotter. MANGE! Dette er par nummer 7 i rekken og endelig(!!) er de til meg. Det at vi er i april nå er jo litt kjedelig i og med at jeg ikke får brukt de så mye fremover, men så har jeg da noe å se frem til når kveldene atter en gang blir korte. Jeg ønsket meg jo slike i det sekund jeg såg de første gangen og mønsteret kom jeg over ved et rent lykketreff. Men så ville jeg gjerne lage disse fantastiske vottene til andre også, og derfor har det tatt den tiden det har gjort.

Disse er strikket i et annet garn enn alle de tidligere. Før har jeg brukt Sisu fra Sandnes garn. Det ble suksess, så jeg fortsatte med det. Problemet når jeg skulle lage til meg selv var at Sisu ikke hadde riktig lillafarge, for lilla måtte det jo være. En dag jeg gikk å vandret i Bergen By stakk jeg innom den nye garnbutikken i gågaten: Strikke Lykke (herlig navn!) og der var plutselig verdens fineste lillafarge foran meg i form av Sandnes Mini alpakka. De hadde riktig gråfarge også, så da var det bare å dra kortet (farlig det -i strikkebutikker!).

Her ser dere resultatet. For èn gangs skyld har kameraet mitt klart å få med at det var lilla på bildet og ikke byttet det ut med blått.

Fineste sjøhesttomlene

I og med at vottene er strikket i Mini alpakka er de ikke noe sælig slitesterke. Disse vottene er uansett ikke ment for hardt arbeid, men for rolige søndagsturer og "til og fra".