Jeg følger med på Pickles sin
blogg/nettside. Det er flere flinke damer som lager oppskrifter til barn og voksne med eget garn som de selger via
nettbutikken sin. En av deres (mange) store suksesser er Oslo Anorakken. Dersom du er medlem av Strikkesida på Facebook kan du ikke unngått å ha fått det med deg. Jeg liker helst å bruke garnet som står i oppskriften på de fleste prosjektene mine. Det blir litt dyrere, men da stemmer alltid størrelsen og beregnet garnmengde. I tillegg får jeg erfaring med mange ulike garntyper.
Garnet som Oslo Anorakken skal strikkes i heter "Albuelita Tjukk Merino". Et garn som er så mykt at man må ta på det for å skjønne. Helt utrolig deilig!
Da jeg startet på denne var iveren stor og etter 4 dager var det kun noen runder på hetten igjen før den var ferdig. Det var imidlertidig sent på kveld og jeg gikk å la meg med genseren igjen på bordet i stuen. Tilfeldighetene ville ha det til at det var akkurat denne natten døren til stuen ikke ble lukket igjen. Morgenen etter slapp jeg kattene inn som vanlig og gikk å la meg igjen (hadde ferie). Jeg våknet av et rabalder i stuen og ante det verste. Lego, vår 2 år gamle Hellig Birma, har en stor forkjærlighet for ull. Som de hadde kost seg! Nøstet hadde vært frem og tilbake under stuebordet mange ganger og genseren lå rett utenfor døren til boden der de har maten sin. Der står nemlig vannskålen og av en eller annen grunn skal alt de "fanger" oppi den, det være seg museleker, baller, kvitteringer og nå: genseren. Den hadde heldigvis ikke kommet oppi vannskålen, men ettersom det var hull nederst på begge ermer og bolen og den var dekket av mer kattehår enn synderne selv var det ikke annet å gjøre enn å rekke opp. Alt. Jeg stikket den som sagt på 4 dager, første gangen. Andre gangen? 5 uker. Gnisten var vekk.
Men den ble da ferdig. Og det har den i grunn vært lenge, men den manglet knapper. I går kveld kom de endelig på plass og dermed er den klar for bloggen:
De vakre perlemorknappene kommer ikke til sin rett på blidene, De har et nydelig fargespill som passer perfekt til den dype blåfargen. Denne skal Lille Blå i magen få. Den burde være passelig til neste høst og utover vinteren, størrelse 6-12 mnd.
Dere er herved advart: Det blir mye blått fremover! Mageboeren er nemlig en gutt.